Velg tidsperiode
Okkupasjon og storstilt utbygging på Fortet

9. april 1940. En dato som betyr noe for alle nordmenn: Okkupasjon. Angrep. Tyskere. Nazisme. Quislinger. Død. Sorg. Helter. Kong Haakon. Milorg.
Sånn kan vi holde på lenge. Alle disse ordene beskriver perioden fra april 1940 til 8. mai 1945, og vekker følelser hos alle som opplevde perioden og de generasjoner som er født like etter krigen.

Men allerede 8. april kom krigen til Norge. Om morgenen denne dagen ble det tyske transportskipet “MS RIo de Janeiro” torpedert av en den polske ubåten ORP “Orzel” ved Justøya. Skipet viste seg å være fullt av tyske soldater, og overlevende soldater ble reddet i land. Disse kunne opplyse lokale myndigheter om at Bergen var deres mål. Nils Onsrud, politifullmektig ved Arendal politikammer, regnes som den som oppdaget det tyske angrepet på Norge. Hans informasjonen til militære myndigheter ble ikke tatt alvorlig, heller ikke av forsvarsministeren. Mobilisering ble ikke igangsatt. Dagen etter var Tysklands invasjon av Norge og Danmark igang.

Arendal var et strategisk mål for Nazi-Tyskland blant annet på grunn av telegrafkablene til Europa fra Stølsviga på Hisøy. Gjennom hele krigsperioden ble Hisøy og Tromøy utbygd og befestet. På Sandviga ble det anlagt et kystfort med nærforsvarsposisjoner og lystkaster på Grødevigshaue, piggtrådsperringer og minefelt. Inne på selve fortet ble det anlagt kanonstillinger i dagslys og i fjellet (kasematter), utkikksplasser og  brakker for innkvartering. Også på pynten nedenfor Sandvigen Fyr ble det uplassert kanon for å sikre innseilingen til Arendal – ikke langt unna der Spillemands Batteri ble anlagt for over 200 år siden (se bildet).

Kanon Sandvigen Fyr - Bilde utlånt fra Tore Eggan

Kanon Sandvigen Fyr – Bilde utlånt fra Tore Eggan